Slik skriver du for alle

I Vild er vi opptatt av at tekst skal være tilgjengelig, og derfor er det visse kriterier vi følger når vi skriver. Vi har samlet dem her.

Det snakkes mer og mer om universell utforming (UU), og det er ikke så rart. For universell utforming eksisterer for å sikre at alle, uavhengig av funksjonsevne, kan delta aktivt i samfunnet vårt. Med andre ord: Det er noe vi skal ta på alvor og jobbe mye med.

Det er mye som skal universelt utformes. Bygninger, uterom og nettsider. Men vi må ikke glemme den viktige teksten. Alle skal ha lik mulighet til å lese de milliarder av ord som finnes der ute. En universelt utformet tekst sikrer dette – og er i tillegg mer behagelig å lese. Det er med andre ord kun positivt å tenke på UU når du skriver.

Tenk på universell utforming når du skriver. 

Her er vår guide til en universelt utformet tekst: 

Inkluder titler og mellomtitler

En universelt utformet tekst trenger god struktur. Overskrifter og mellomtitler er kanskje det viktigste virkemiddelet for å gjøre en tekst oversiktlig. 

• Tittelen skal si noe om hva teksten handler om. Mellomtitlene skal si noe om hva avsnittet handler om. 

• Uten mellomtitler blir lange tekster veldig tunge å lese. De fleste av oss skumleser en tekst, og vi bruker mellomtitlene for å plukke ut de viktigste avsnittene.

• Pass på at titler og mellomtitler kodes med h1, h2, h3, slik at det oppfattes riktig av leseren. Det er ikke nok med ulik skriftstørrelse og bold font. Brukere som ikke ser skjermen, hopper ofte fra tittel til tittel ved å bruke tastaturnavigasjon og skjermleser. Derfor er det viktig at de ulike elementene er kodet riktig.
  
  

Husk ingress

Ingress er den første teksten etter overskriften. Den skal alltid være med. 

• Ingressen bør være et kort sammendrag av innholdet ditt.

• Ingressen er der for at leseren skal skjønne med én gang at dette er riktig tekst, slik at vedkommende kan slutte å lese eller lese videre. 

• Ingressen skal skille seg utseendemessig fra annen tekst.

Bruk punktlister

Ser du hvordan vi bruker punktlister i denne artikkelen? Det er en grunn til det:

• Punktlister er det beste virkemidlet for å ramse opp informasjon på en strukturert og lettlest måte. 

• Bør ideelt sett ikke være alt for mange punkter, da vi kan oppleve punktlistetretthet (et ord funnet opp av oss) og falle fra. 

• 7 punkter er et godt utgangspunkt, men må du ha flere, så må du.

Det er viktig at teksten på nettsiden er tilgjengelig for alle.

Oversiktlig brødtekst

Og så til det viktigste, selve brødteksten! Jeg liker å se på teksten som et oppskåret brød. Ingen vil spise et helt brød som ikke er delt opp i skiver, på samme måte som ingen vil lese en helt tekst som ikke er delt opp i avsnitt.

• Heller flere brødskiver (avsnitt) enn færre. 

• Setningene bør være korte. Tommelfingerrelgel er ikke mer enn 70 tegn per linje inkludert mellomrom. Du trenger selvsagt ikke telle tegn, men tenk bare at du skal skrive så kort som mulig.

• Dette gir best mulig lesbarhet. Særlig viktig for brukere med lesevansker eller konsentrasjonsvansker.

Inkluder alternativ bildetekst

Alternativ bildetekst (ofte forkortet til alt-tekst) beskriver kort og godt hva som skjer på bildet, slik at bildet også blir tilgjengelig for svaksynte.

• Når man skriver alt-tekst, er det viktig å beskrive utseendet til bildet så konkret som mulig.

• Ikke skriv for langt. Kort og konsist er best. Dette gjør bildets budskap tydeligere. 

• Beskriv det viktigste i bildet først. 

• Husk å skrive hva slags type bilde det er, for eksempel en tegning eller et foto. 

Utfyllende knappe- og lenketekst

Knappe- og lenketekster er små, viktige tekster som oppfordrer til handling. De går under kategorien «mikrotekster», og det er viktig at disse er universelt utformet. 

• Skriv alltid disse tekstene på en slik måte at lenken eller knappen gir mening om den står helt for seg selv. Dette gir best brukeropplevelse for alle, men særlig for folk som bruker hjelpemidler som skjermlesere, skjermforstørrelse og talestyring.

• Det skal tydelig stå hva som skjer hvis du trykker, og det skal også stå hvor du havner. 

• Det er lurt å bruke formuleringer som leseren kjenner godt til og er trygge på, for å sikre at brukeren ikke nøler eller trykker feil. 

• Lenker du til et Word-dokument eller en PDF? Skriv det i parentes bak om det ikke kommer frem i teksten.

• Ikke bruk ordet «lenke» i lenketeksten. Om den er riktig designet, vet brukeren at det er en lenke.

• Ikke skriv «se mer». Ikke alle ser teksten, noen får den opplest. 

• Unngå lenketekster som «les mer» og «klikk her». For det første vet du ingenting om hvordan mottakeren trykker seg inn på lenken. For det andre er disse lenketekstene generiske og sier ingenting om lenkens formål. Prøv å unngå disse frasene selv med utfyllende tekst rundt. «Les mer» og «klikk her» slår I tillegg dårlig ut på søkemotoroptimalisering (SEO).

Kilde: uutilsynet.no

Venstrejuster teksten din

• Unngå midtjustert tekst så langt det går. Venstrejustert tekst er lettere å lese for alle.

• Unngå også blokkjustering av tekst.

Alltid skriv klart

Klarspråk hjelper oss å skrive på en enkel og tydelig måte. Da blir det lettere å forstå innholdet for mottaker.

• Det er spesielt viktig med forståelig språk for personer med språklige og kognitive utfordringer. Unngå vanskelige fremmedord og lange setninger. 

• Det viktigste i teksten bør komme først.

• Tenk på brukeren når du skriver, ikke deg selv.

• Hvis du må ta med et ord som kan være vanskelig å forstå, legg inn klikkbare ordforklaringer eller forklar ord kort i teksten. Slik gjør du innholdet mer forståelig og inkluderende.

• Skriv aktivt. Aktivt språk inkluderer og engasjerer. Passivt språk gjør det motsatte.

Vil du vite mer om universell utforming? Kontakt oss.

Kilder: uutilsynet.no, ndla.no