Olavsfest illustrasjoner

I den vevde plakatserien vi illustrerte for Olavsfest i Hannah Ryggens ånd, forsøkte vi å gjenskape Ryggens særegne univers i nye illustrasjoner. Vi kombinerte symbolikk, stil og typografi fra Ryggens verker med visuelle referanser til arrangementene vi skulle illustrere. Her kan du lese kort om prosessen bak hver og en av dem. For å se prosjektet som helhet, gå til Olavsfest prosjektside.

Temaplakat: Håp

Regnbuen er et symbol som mange har positive assosiasjoner til, på tvers av ulike religioner og kulturer. I tillegg har den vært mye brukt i ulike saker de siste årene, som gjør motivet ekstra relevant. Buer går også igjen i flere av Ryggens verker.

Selve bueformen og mønsteret i båndet som går over på midten, er fra verket «Vi lever på en stjerne», som ble skadet under angrepet den 22. juli. Dobbel regnbue betyr «tid for refleksjon», noe som går hånd i hånd med Olavsfest sin visjon.

Vi brukte to halve i stedet for én hel regnbue, og med det skapes noe nytt dersom man henger flere plakater ved siden av hverandre. Havet er fra Ryggens bilde «6. oktober 1942», som handler om håpet for de som flykter via havet til en bedre verden.

Kristoffer Lo – Håp

Håp var årets tema, og et bestillingsverk fra Olavsfest. Seks av Trondheims fremste musikere framførte nyskrevet musikk av Kristoffer Lo fra seks av byens kirketårn – samtidig.

Motivet er inspirert av en vakker video med Kristoffer Lo, som improviserer i Nidarosdomen. For å få riktig detaljnivå er rosevinduet ekstremt forenklet, mens mønsteret i gulvet er fremhevet.

Ryggen utforsker ofte større deler av fargepaletten i sitt arbeid, men i denne illustrasjonen ble fargeinspirasjonen hentet fra verket «Jul Kvale», som er dominert av blåtoner. Sjatteringene i blått passet godt for å løfte frem lyset i kirken og fargene fra kirkegulvet.

Tar du en ekstra kikk på illustrasjonen, vil du se at armen og instrumentet sammen danner navnet Lo.

Kae Tempest

I denne plakaten spiller artistens personlige historie en sentral rolle i konseptet. Kae het opprinnelig Kate, men endret navnet sitt i forbindelse med et identitetsskifte. I en uttalelse fra artisten, postet på Instagram den 6. august 2020, forteller artisten selv at navnet har stor betydning for hvem hen er i dag.  Navnet Kae er, blant annet, hentet fra det gamle engelske ordet for Jay bird (Nøtteskrike), en fugl som er forbundet med det å være forandringsdyktig og modig. Det kan også assosieres med Jackdaw, en fugl, som symboliserer død og gjenfødelse. 


Dette, kombinert med artistens transparente transformasjon, og Hannah Ryggens mangfoldige bruk av fuglemotiver, har resultert i en plakat dekorert med flere fuglereferanser. Hovedmotivet er innrammet av to klatreplanter, som strekker seg oppover, fylt med Nøtteskrikere, i en optimistisk omkransning av den gjenfødte Kae.

Kae sitter avkledd og bar i et abstrakt flamme- og askehav, som en føniks, der hen presenterer sitt nye navn og identitet. Både fuglene, plantene og Kaes nakne fremtoning er inspirert av Ryggens verk «Dikt av T. S. Eliot».

Ane Brun

Ane Bruns albumtittel «After the Great Storm» er den store inspirasjonskilden til denne plakaten. Albumet reflekterer over de store spørsmålene i livet. Illustrasjonen viser et menneske på enden av en lang og ensom reise. Skylaget bryter opp, og stormen er i ferd med å legge seg. Mennesket er endelig hjemme igjen.

Til dette motivet har vi hentet mye inspirasjon fra flere av Ryggens sterke kvinner. Vi ønsket at den kvinnelige protagonisten skulle få stå i fokus, og at bakteppet subtilt skulle vise en ny begynnelse.

Hannah Ryggens «Vårjubel​​» er utgangspunkt for både bakgrunn og komposisjon, mens farger og figurer er hentet fra artistens pressemateriale.

Carola

Ryggen var opptatt av kvinners rolle i samfunnet, og portretterte flere sterke kvinner som i likhet med Maria Magdalena utfordret datidens patriarkiske holdninger. Illustrasjonen har flere referanser til disse portrettene, blant annet til «Synderinnen», «Ugift mor» og «Gullamet Iselin».

Som i de klassiske fremstillingene av Maria Magdalena, har Carola langt hår og en krukke ved sine føtter. I tillegg er det flere referanser til Magdala-stenen, en utskåret steinblokk datert tilbake til år 70, som nylig ble funnet i byen der Maria Magdalena skal ha vært fra, og fått navnet sitt fra.

The Stranger

The Stranger er et bestillingsverk bestående av tre deler på til sammen 18 stykker. 

Konserten handler om å møte mennesker som er annerledes enn oss, og hvordan vi skaper et fellesskap, tross ulikheter. Hver rute, i plakatens rutenett, representerer ett stykke.

Sammen former denne mosaikken to fremmede mennesker, som ser hverandre i øynene. De omringes av en sirkel, en slags aura, som løfter frem og forsegler båndet mellom dem. Mønstrene i bakgrunn representerer menneskers mangfold og ulike geografiske utgangspunkt, og er inspirert av Ryggens mange verker.

Odd Nordstoga

Området i Telemark som Odd kommer fra er hovedinspirasjonen til illustrasjonen – et område som mange forbinder han og musikken hans med.

Form, farger og mønster er hentet fra den karakteristiske ryggen til Vest-Telemarks kvinnebunad, gamle bondekjøkken og lokale stabbur. Sideflankene er prydet av geitebukken, som er motivet på Vinjes kommuneskjold, og andre dyr som er typiske for området.

De to litt pussige vesenene i front er de såkalte «Loftsgardsløvene»: En eksotisk detalj fra et stabbur på Rauland fra 1100-tallet. Løvene er blant de best bevarte middelalderskulpturene vi har i Norge.

Kalvskinnssangen

Kalvskinnsangen er en musikalsk historie fra Tukthuset i Nidaros. For å kunne kommunisere på hemmelig vis, kamuflerte samiske fanger beskjeder og informasjon i form av salmesang på eget morsmål. Vi ønsket å formidle denne historien på en figurativ måte, oppstykket i flere deler, i tråd med hvordan Hannah Ryggen ofte bygget opp flere av sine verk.

Det bærende elementet i komposisjonen er det samiske flagget. På den ene siden er Tukthuset illustrert med sine fengselsbarer. På den andre siden er Sameland illustrert. De musikalske beskjedene fra fangene stiger opp og ut av Tukthuset, og brer seg i frihet over viddene. De står som to parallele pilarer i komposisjonen.

Fengselestetikken er hentet fra både “Lise Lotte Hermann halshuggen” og “Drømmedød”, mens naturlandskapet er inspirert av “Synderinnen” og “6. Oktober 1942”. De botaniske elementene er hentet fra Ryggen, men tilpasset en nordnorsk fauna. I midten er flaggets sirkel smeltet sammen med  estetikken fra en runebomme og tittelen er spent på et skinnstykke.

Åge Aleksandersen

Å avbilde Åge med solbriller, smykker og gitar føltes som det eneste rette. Siden konserten skulle være på Kristiansten festning, var det også et fint motiv å ha med. I tråd med landeplagen han serverte oss i 1984, var det naturlig å ha lyse og varme farger i verket.

Festningsgjengivelsen, fargene og mønsteret i øvre del er i stor grad hentet fra den delen av Ryggens vev «Grini» der mannen hennes drømmer seg tilbake til idyll i Trøndelag. Busken fra festningsområdet er gjenskapt i Ryggens stil fra veven «Synderinnen».

Future Utopia

Future Utopias eget platedesign er utgangspunktet for denne plakaten. Den består av et detaljert univers, med mye for øyet å utforske – akkurat som i Hannah Ryggens kunst.

Selv om Ryggens stil er mer figurativ, og mindre abstrakt en Future Utopia sitt platecover, fant vi flere likheter i Ryggens verker og Future Utopias design. Dette tok vi med oss videre i plakaten – i form av mønster og formbruk. Future Utopia bruker også perspektiv i sitt design, men det måtte vi gå vekk fra ettersom Ryggen ikke bruker dette visuelle grepet i sine verker.

I tillegg er «Vi og dyrene våre» en stor inspirasjonskilde til denne komposisjonen. Aspektet ved å leve på gård og arbeide for sin egen eksistens, ble det endelige konseptet for illustrasjonen. I plakaten jobber hendene aktivt med å så, pleie, spire og høste, i håp å skape et rikt og trygt fremtidig liv. Kanskje, til og med, et slags utopi.

Avslutningskonserten – Jordens sang

En kvinne står og betrakter jorden. Hun hører på jordens sang og undrer seg over vår eksistens. Hun ser det hele utenfra. Hvordan kom vi til? Var det noe her før oss og er vi alene? Personen er naken og sårbar, omringet av et stort og stille verdensrom. Olavsfests avslutningskonsert “Jordens Sang” omhandler jordens skapelse og menneskets søken etter svar, og vi ønsker å formidle en følelse av undring i denne konsertplakaten.

Store deler av plakaten er inspirert av “Vi lever på en stjerne” – deriblant himmelelementene, fargene, den virkningsfulle bruken av kosmos og det nakne mennesket. Selv om Ryggen la vekt på det menneskelige fellesskapet og reproduksjon i sitt verk, utforsker denne plakaten motsetningen av dette, nemlig følelsen av å være alene i et uendelig univers.

Vil du vite mer om prosjektet og prosessen bak?